Asterisk er fri programvare

Når et programvareprodukt er utviklet, så påløper det kun kostnader til et visst vedlikehold gjennom produktets livssyklus. For noen produsenter er det selve grensesnittet mot brukeren som må videreutvikles, i takt med tidens moter og trender, mens andre finner på stadig ny funksjonalitet som vi strengt tatt kanskje ikke har bruk for. Gjør du en bedre jobb med dagens tekstbehandlingsprogram enn hva du gjorde med det du hadde for 8-10 år siden?

Det meste av verdens programvare syns ikke for den enkelte bruker. For eksempel når du surfer på VGs nettsider, så er det en masse programvare ”som jobber” for at du skal kunne lese VG-nyhetene. I tilfellet VG, så er det aller meste av denne programvaren fri.

Fri programvare er programvare som er fri i bruk, fri til å endre og fri til å distribuere. Det at du kan endre selve programkoden, eller kildekoden, betyr at programmet er åpent. Derfor omtales ofte fri programvare som ”åpen programvare”. Noen benytter også begrepet ”åpen kildekode” (ut av det engelske ordet ”Open Source Software”). Det at programmet er åpent betyr ikke at hvem som helst kan gå inn det og gjøre endringer i selve kildekoden. Sammenlign det med et hus. Har du nøkler, så kan du komme inn i huset og sjekke hvordan det hele er bygd opp. Har du ikke nøkler, kan du kun forholde deg til det ytre skallet. Slik er det med lukket programvare, eller såkalt proprietær programvare. Du ser kun det ytre skallet, du har ingen mulighet for å se hvordan det hele er bygd opp, og derfor selvfølgelig heller ingen mulighet for å gjøre eventuelle endringer i programkoden. Asterisk er en fri programvare, men finnes også i en kommersiell utgave.

Utgangspunktet for utvikling av fri programvare har ofte vært at en eller annen har hatt et behov som den kommersielle programvaren ikke har kunnet løse, eller at man synes at den kommersielle programvaren er for dyr eller at den ikke tilfredsstiller visse kvalitetskrav. Dermed har enkeltpersoner eller organisasjoner rundt i hele verden selv utviklet den ønskede programvaren for å dekke sitt eget behov. De mest kjente eksemplene på fri programvare er operativsystemet Linux, kontorpakken OpenOffice (forøvrig et godt alternativ til Microsoft Office, les mer på de norske OpenOffice-sidene, last ned og prøv selv!), nettleseren Mozilla Firefox og webserveren Apache (som forøvrig nesten 70% av alle nettsteder på Internett benytter).

Det er ikke mange eksempler på fri programvare som har sitt utspring fra Norge, men innholdshåndteringssystemet eZ publish som benyttes for å publisere og administrere dette nettstedet er et godt eksempel på en fri programvare som har fått stor internasjonal utbredelse. Programvaren har sitt utspring fra bedriften eZ systems i Skien. De har i løpet av fem år vokst til over 40 ansatte, og åpnet våren 2005 sitt Tysklandskontor. De har hatt over en million nedlastinger av sin programvare, og har partnere spredt over hele verden. Mange av disse er utviklere som aktivt bidrar i videreutviklingen av programvaren.

I tillegg finnes det flere tusen mer eller mindre kjente applikasjoner som er lisensiert som fri programvare. Det finnes egne lisenser for fri/åpen programvare som regulerer hva du kan gjøre/ikke kan gjøre med programvaren. En oversikt over disse finnes bl.a. på organisasjonen Open Source Initiative sitt nettsted.

Visste du forresten at Apples nye operativsystem Mac OS X er basert på fri programvare? Det er interresant å lese om hvorfor Apple har valgt en slik utviklingsmodell for sitt nye operativsystem. De er ikke alene om å tenke i slike baner. Stadig flere hevder at det meste av programvare vil bli utviklet på en slik måte. Det sikrer en sterkere brukerengasjemnet, som igjen gir kvalitetsmessig bedre og mer stabile produkter. I løpet av våren og sommeren 2005 frigjør også Sun Microsystems sitt operativsystem Solaris, av mange regnet som et av de beste operativsystemene i markedet. Les digi.nos artikkel om saken

Det er med andre ord ofte en organisasjon med en kjerne av egne ansatte som koordinerer utviklingen av en fri programvarepakke. I tillegg kommer det såkalte “community”, et virtuelt samfunn av enkeltpersoner, universiteter, bedrifter og organisasjoner som bidrar med videreutvikling, oversettelser, tilleggsmoduler, maler etc. Ofte er det en relativt solid basis av kommersielle aktører som fungerer som en slags ryggrad i et “community”. I tillegg til Apple, er Novell, Sun og IBM alle sentrale støttespillere i flere av de frie programvareproduktene.

Når det gjelder Asterisk, så er det selskapet Digium som er hovedsponsor. Digiums forretningsidé er å selge maskinvarebaserte komponenter som for eksempel linjekort for oppkobling mot det offentlige telenettet. I tillegg tilbyr de tjenester knyttet til Asterisk-programvaren. Dette kan være alt fra rådgivning til drift og support.

Det at programvaren er åpen for innsyn (for autorisert personell), gjør at programkoden (kildekoden) til programmet kan etterprøves. Som en konsekvens av det, hevder mange at koden holder en gjennomgående høyere teknisk kvalitet, enn lukket programvare. Bedre kvalitet på selve kodingen, betyr mer robust programkode, som igjen betyr bedre driftsstabilitet og mindre driftsavbrudd. I tillegg til at programvaren er fri, er kanskje dette et av de viktigste årsakene til at offentlig sektor i større grad bør ta i bruk fri programvare. Dette er også hovedårsaken til at VG benytter fri programvare i sine nett-løsninger.

Fri programvare har langt lavere terskler for nye aktører når det gjelder å videreutvikle programvare. Mer bruk av fri programvare og økt kunnskap om dette, vil gi bedre grobunn for IT-/innovasjonsbedrifter når det gjelder mulighet til å videreutvikle tjenester eller produkter lokalt. Vi kan oppnå en vridning fra etterspørsel på lisenser til etterspørsel på lokale tjenester og produkter. En nasjonal kompetanseheving og bedre markedsgrunnlag for produkter og tjenester basert på fri programvare vil sannsynligvis også bidra til en styrking av den innovative kompetanseindustrien.

Den tradisjonelt viktigste grunnen til at flere har satset på fri progamvare er de lave kostnadene. Mange av de frie programvareproduktene er lisensfrie. De viktigste ankepunktene mot er frykt for lite tilgjengelig kompetanse rundt disse produktene. Dersom etterspørselen etter denne kompetansen øker, vil også tilbudet bli tilpasset relativt raskt. For å stimulere til en slik utviklingen har Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold under planlegging et kompetanseutviklingsprosjekt i sin region. Dette kan du lese mer om på BTV regionens eget nettsted.

16.6.2005 Bjørn Venn
bjorn.venn[at]bfk.no